Surkål også på sure dager..

Det er mye fokus på hva som er bra for kroppen. For ikke å snakke om alt som ikke er bra. Når det kommer til kosthold er det intet unntak. Det kan være forvirrende med alle rådene som i tillegg gjerne endrer seg i takt med kunnskap og utvikling.

Da jeg hadde spiseforstyrrelser var jeg (ironisk nok) også opptatt av gode valg for kroppen. Det kan kanskje virke dobbeltmoralsk når man bruker mesteparten av døgnet til å overspise bearbeidet og sukkerholdig mat for deretter å ha et heller intens stevnemøte med porselensskålen. Men sannheten er at selv når man sliter som mest, er destruktiv og bryter kroppen ned, kan man likevel ha et indre ønske om å ta vare på seg selv. Det er bare det at kropp og sinn ikke alltid spiller på samme lag. Dette tror jeg gjelder mange. Og så pisker vi oss selv for de dårlige valgene og straffer oss med enda flere dårlige valg. Men det er de små valgene du tar hver dag som får deg fremover. Og hvis hele dagen er sur, ja så gjør èn god ting for deg selv og klapp deg selv på skulderen. Kanskje blir det to gode valg i morgen.

Jeg har hele veien tatt mange små valg som har fått helsen min fremover. Der og da har det kanskje ikke virket så livsendrende, men nå i ettertid ser jeg at det er de små valgene som har fått meg dit jeg er i dag. Skulle jeg gjennomført alle endringene på en gang, hadde jeg nok gitt opp før jeg hadde startet.

Jeg tok fermentering inn i kosten for mange år siden. Etter å ha fått diagnosen ME ble jeg for alvor interessert i og klar over viktigheten av god tarmhelse. Den gangen var ikke emnet så dagligdags, nå er det heldigvis både kurs og bøker lett tilgjengelig.

Det første jeg startet med var surkål. I sær ensomhet sto jeg på kjøkkenbenken og knadde kål så safta rant. Og jeg gjorde det enkelt, nettopp for at det skulle være gjennomførbart. Jeg har en slags baseoppskrift, selv om jeg nå ofte pimper den opp med både det ene og andre av ingredienser. I tillegg lager jeg dobbel eller trippel porsjon, slik går det lenger tid til neste gang jeg må lage nytt. Jeg bruker en vaskebøtte slik at jeg kan lage ekstra store mengder. Det kan være lurt å merke bøtten, så ikke evt samboere skulle finne på å bruke bøtten til andre formål i mellomtiden. Det er greit å ha rene redskaper da dette er snakk om levende bakterier. Såperester etc er greit å holde på avstand.

Du trenger:

1 økologisk hodekål

1 økologisk gulrot

1-2 ss karve

1 barneskje himalayasalt

1 bolle av glass eller plast

1 stor glasskrukke med lokk

Hakk opp kålen og gulroten med kniv, rasp eller ha i kjøkkenmaskin. Jeg skyller kun i vann først hvis grønnsakene er skitne. Jeg vil nemlig ha med meg flest mulig naturlige bakterier i prosessen.

Ha det hele i en bolle sammen med karve og salt. Det er viktig å ikke bruke redskap av stål når prosessen først er i gang, da bakteriene ikke er spesielt glad i det. Glass og plastikk går fint. Bland saltet godt inn og la blandingen stå i en halvtimes tid. Da begynner kålen å «slippe» vannet før du selv fortsetter med å kna blandingen.

Jobb videre med å klemme og kna til det er godt med veske. Evt bruk en potetmoser av plast.

Deretter legger du litt og litt over i et glass, mens du klemmer det godt ned slik at det ikke blir liggende luft nede i kålen (dette er en såkalt anaerob prosess). Bruk hendene eller potetmoser. Husk å la det være igjen en 3-4 cm fra væsken og til toppen av glasset, da innholdet gjerne øker i volum under fermenteringsprosessen. På glassene på bildet har jeg ekstra mye plass, men det var kun for å fordele jevnt mellom to krukker.

Når vannet har steget slik at det dekker blandingen, tørker jeg vekk ALLE rester som ligger oppetter glasset på innsiden. Dette for å unngå muggdannelse. Så tar jeg på lokk og lar det hele stå i et skap i 10-14 dager da jeg liker surkålen syrlig (tiden kan variere litt etter temperatur, miljø og kvaliteten på råvarene). Voila, surkålen er ferdig!

Litt fakta:

Fermentering betyr gjæring og er en eldgammel måte å konservere mat på. Når grønnsaker blandes med salt, hindrer saltet vekst av uønskede organismer til pH–nivået er så lavt at grønnsakene blir konservert. Melkesyrebakteriene omdanner sukkeret i grønnsakene til melkesyre.

Fermentert mat er med på å normalisere magesyreproduksjonen og skape grobunn for de gode bakteriene i tarmen. Dette fører til at det blir mindre plass for bakterier som kan skape ubalanse og sykdom. Optimal magesyreproduksjon er viktig for å bryte ned maten for videre næringsopptak i tarmen. Fermentert mat øker også matens innhold av enzymer og gir dermed fordøyelsen ekstra drahjelp. Spiser du fermentert mat sammen med annen tungt fordøyelig mat, vil den fordøyes mer effektivt.

Forskning viser at 70 – 80% av immunforsvaret vårt ligger i mage og tarmsystemet. Vi har flere bakterier i tarmen enn celler i hele kroppen. De organiske syrene som dannes under fermentering er naturlig probiotika for tarmen vår.

Under fermenteringsprosessen bryter de gode bakteriene ned rester av evt sprøytemidler, slik at fermentert mat inneholder mindre giftstoffer enn mat som er ubehandlet.

Når du begynner å spise fermentert mat så start forsiktig og øk gradvis. Som med det meste annet er det individuelt hvordan kroppen reagerer, så kjenn etter og gjør det som passer best for deg og din fordøyelse. Maten begynner å rydde opp i fordøyelsen ved at bakteriene forsøker å kolonisere seg. Dette kan føre til reaksjoner i tarmen før de slår seg til ro. Så vær tålmodig og la de små gode rakkerne gjøre jobben sin!