Jeg kom til å tenke på noe her forleden dag. På det å gå all in for noe, sort/ hvitt og alt eller ingenting. Da jeg for flere år tilbake fikk diagnosen ME og en kropp fullstendig ute å kjøre, havnet jeg der. Jeg ble besatt av å gjøre gode ting for kroppen min i ren desperasjon etter å bli bedre, og kanskje til og med å slå alle prognoser og bli helt frisk. Jeg leste side opp og side ned, testet ut alt som testes kunne. Beholdt noe og forkastet mye. Hvis noe var bra, var det 100% all in og det helt uten slingringsmonn.
Noe av det som fanget min interesse var noe som i dag ikke er så uvanlig å ha fokus på lenger. Nemlig hva det vi velger å smøre på huden vår av produkter gjør med oss. Det er ikke lenger noen stor hemmelighet at det vi smører på oss tas opp via huden og går videre inn i systemet. Dette blir også godt bekreftet mtp hormonpreparater som skal smøres på huden (i tilfelle noen skulle være i tvil).
Når vi sauser oss inn med kremer, bodylotion, sjampoer, parfyme og hårspray sier det seg i grunnen selv at opptaket i kroppen blir relativt høyt av diverse stoffer. Med en kropp som allerede var overbelastet med et overaktivt immunsystem pga en autoimmun sykdom valgte jeg å gå kraftig til verks her også.
Produktene haglet bokstavelig talt ned i søpla og inn kom det naturlige og økologiske varianter, i tillegg til at jeg lagde mine egne produkter. Jeg lagde også min egen sjampo og balsam basert på natron, eddik og eteriske oljer. Dette hadde ifølge enkelte på nettet gitt både renere, sunnere og friskere hår. For min del ble dette en heller nitrist opplevelse. For det første tok det en evighet å få produktet inn i alt håret. For det andre så jeg mer og mer ut som en våt hund med dreads.
Det satt langt inne å kutte ut de svindyre ansiktsproduktene jeg trodde jeg var avhengig av for å holde huden i sjakk. Etter å ha slitt med uren hud siden 12-års alderen var jeg spent på hvordan et liv uten slike remedier skulle bli. I tillegg så jeg for meg å eldes med 10 år på 10 dager uten diverse serum og antiage. Heldigvis hadde jeg allerede sett virkingen på huden av et godt kosthold, så jeg tok sjansen. Til min store overraskelse ble huden min slettes ikke dårligere på hjemmelagede kremer av kun fett og oljer. Kanskje fordi den ble litt mindre stresset av at jeg tok bort et kobbel av produkter.
Bodylotion ble byttet ut med hjemmelaget hudolje tilsatt litt eteriske oljer. Dette var jeg spesielt fornøyd med siden bodylotion tross alt dekker den største hudoverflaten.
Dermed var prosjektet et gjennomført faktum.
Men… hver gang jeg kjeder meg litt, får jeg lyst til å endre på noe og prøve noe nytt. For noen uker siden falt jeg for fristelsen å kjøpe noen produkter som ikke er økologiske (trøste og bære!). Ingrediensene var likevel gode, og både dyrevennlige og parabenfrie (argumenter for egen del!). Jeg følte for noe oppfriskende i ansiktet som ga meg litt følelse av luksus, noe det ikke har vært særlig mye av etter at jeg ble mamma i alle fall. Og begynte jeg ikke å se litt gusten og sliten ut i fjeset..?
Etter nøye overveielse endte jeg opp med å kjøpe rens, serum og krem. Og gjett om det ble luksus. Etter å kun ha vasket fjeset med vann i flere år ble det rene spa-opplevelsen på badet. Og selv om jeg intellektuelt sett visste at det ikke kunne være tilfelle, var jeg nesten sikker på at hele fjeset heiset seg opp et hakk etter en runde med serum og krem. Det føltes rett og slett utrolig bra!
Så her står jeg da. Litt utenfor det at alt skal være naturlig, men likevel ikke overlesset av konvensjonelle hudpleieprodukter slik jeg engang var. Kanskje er virkningen såkalt placebo eller kanskje gjør disse produktene noe med huden min. Tiden får vise, selv om jeg likevel aldri vil vite akkurat hva som gjør at jeg eldes og endrer meg mest. Det kan være alt fra gener, stress, kosthold, produkter, det mentale, omgivelser etc. Det jeg derimot vet, er at jeg har tatt et valg som føles bra akkurat nå. Og det som føles bra, gjør meg godt. Det som gjør meg godt kan på lik linje som det som er sunt være bra. For det vi tenker og det vi føler spiller også en stor rolle når det kommer til helsa vår.
Poenget mitt er at selv om alt ikke er 100% perfekt betyr ikke det at det ikke teller. Dette gjelder i grunnen det meste, også når det kommer til mat og kosthold.
Litt er bedre enn ikke noe, og alt er en start.
Her føler jeg at jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige, men jeg mener at dette er såpass viktig at det ikke kan gjentas nok. Vi bombarderes av produkter, tjenester, gode tips og råd som skal gjøre oss både sunnere, friskere, mindre stresset, smartere, vakrere, slankere, fyldigere, rikere, lykkeligere og til en bedre utgave av oss selv. Alt dette er vel og bra, for all del. Men det kan bli slitsomt og forvirrende med all informasjonen. Spesielt siden den gjerne er litt forskjellig avhengig av hvor den kommer fra. I tillegg kan noe som er bra den ene dagen, være dårlig den neste.
Gjør det du føler er riktig for deg, uansett om det er mye eller lite.
Og hvem bestemmer egentlig hva som er godt nok?
Selv om du velger noe en dag, betyr ikke det at du ikke kan skifte mening og velge noe annet senere. Vi endrer oss konstant, og det gjør valgene våre også. Gå for det som føles bra for deg, og som kanskje også gir deg den bittelille følelsen av hverdagslykke. Enten det er en hudkrem eller en banan.
