Jeg er en stor tilhenger av fornuftige ting som kan gjøres enkelt og raskt.
Er det helsebringende i tillegg er det en innertier hos meg. Det er vel ingen stor nyhet at jeg er glad i fermentering og gode bakterier til mage og tarm. Dette har gjort underverker for min helse, både fysisk og for topplokket. I tillegg er det utrolig morsomt å leve i fellesskap med bakteriene hjemme på mitt eget kjøkken. Det blir som små levende vesener jeg pleier og mater. Til gjengjeld gir de meg bokstavelig talt helse på glass og flasker jeg ikke kan få kjøpt for penger.
De probiotiske kapslene fikk sparken hos meg da jeg skjønte at fermentert mat og drikke som er naturlig rike på bakterier er så utrolig mye bedre. Det sies at dersom man tar tilskudd av probiotika over lengre tid i form av kapsler og pulver kan disse faktisk kolonisere seg og overta arenaen nede i tarmen. Dermed kan flere andre gode bakterier gå tapt.
Kefir er syrnet melk og har blitt drukket i årtusener.
Ordet er av tyrkisk opprinnelse og betyr behagelig og velsmakende. Kefir stammer fra fjellområdene i Kaukasus, og folket som bor i disse områdene er kjent for god helse og lang levealder. Kefir sies å være dronningen av fermentert mat og drikke. Den er stappfull av gode og gunstige probiotiske bakterier og er en av de mest næringsrike matvarene vi kjenner til.
Ved jevnlig inntak av kefir vil immunforsvaret styrkes, fordi tarmfloraen styrkes.
I tillegg er det også utrolig lett å lage. Så lett at jeg vil påstå de fleste kan ta det inn i hverdagen. Det eneste du risikerer er å få en mere velfungerende tarm. Så hvorfor ikke bare sette i gang?
For å lage kefir trenger du kefirkorn.
Kefirkorn er en egen kultur som består av en symbiotisk masse av bakterier og gjærsopper. Kornene ligner på små blomkålhoder og elsker å spise laktose som de livnærer seg på.
Når du lager melkekefir omdannes laktosen (melkesukkeret) i melken til organiske syrer ved hjelp av bakterier. Kaseinet (melkeproteinet) blir «klippet» opp i mindre peptider og dermed prefordøyd. Melken blir dermed lettere å fordøye i tillegg til å inneholde gunstige bakterier og melkesyre. Jeg tåler ikke melkeprodukter, men til min store glede kan jeg drikke hjemmelaget kefir.
Når kefirkornene har spist seg mette har søtmelken blitt til kefir og de trenger ny næring fra melk med laktose. Når de trives og får jevn tilførsel av mat formerer de seg og blir til flere korn. Jeg har avlet korn som jeg skal ha til fermenteringskurs, så nå har jeg et helt lite fotballag i skapet.
Du trenger:
2 ss kefirkorn
1 liter melk
1 litersglass med lokk
1. Ha kefirkornene i glasset sammen med melk og ta på lokk. Pass på at det er en 3 cm klaring fra melken og opp til lokket. 
2. La kefiren stå i romtemperatur i 1-3 dager.
3. Sil kefiren gjennom en sil (helst finmasket nylonsil) slik at kefirkornene blir liggende igjen. 
4. Legg kefirkornene i ny melk for en ny runde.
Kefir kan variere i konsistens og smak, da dette er snakk om levende mat.
Ofte trenger kornene noen runder med mat før de stabiliserer seg og blir vant til miljøet. Kefirkorn kan du få tak i på ulike grupper på facebook som f.eks «Melkesyregjæring» eller kjøpe dehydrerte via nettbutikker. Bor du i nærheten kan du komme og hente hos meg.
Boblende nylaget kefir med masse gode og levende bakterier
Tips:
- Fermenter kefir i mørke omgivelser for at melken ikke skal tape seg i næringsverdi. Sett derfor kefiren i et skap med stabil romtemperatur
- For maksimalt utbytte av kefir bruk upasteurisert ferskmelk
- Økologisk melk fra beitedyr har en gunstigere fettsammensetning enn melk fra dyr på kraftfor. Velg derfor helst økologisk helmelk hvis du kjøper i butikk.
- Hvis du vil ta en pause i produksjonen eller får for mange korn kan du legge kornene i et lite glass (med lokk) og helle melk over. Kan lagres i kjøleskap i ca 14 dager til du skal lage kefir igjen. Kan også fryses. Men kefirkornene liker best å være i aktivitet hele tiden og lager best kefir da.