Nå er det ikke mange dager igjen til jul.

For mange innebærer jula utfordrende valg, utskeielser i matveien og mye dårlig samvittighet. Selv elsker jeg middagene i jula. Jeg takker alltid nei til kaker, desserter og godteri, fordi jeg har sluttet å spise meg syk av høflighet. Dette var noe jeg bestemte meg for da jeg omsider innså at andres eventuelle tanker om meg ikke kunne telle mer enn min egen helse. Men det tok meg mange år å komme dit. Jeg syntes det var ubehagelig å skulle takke nei og for hvilke reaksjoner som måtte komme. Det var enklere å bare spise og skli inn i mengden. Mitt siste høflige inntak av julegrøt tok slutt den jula jeg tilbragte flere dager etterpå med store hovne byller i og rundt hele munnen. Jeg satt med isposer mot kjakene og følte meg som elefantmannen.

Jeg takker nei av flere grunner.

For det første er jeg nå smertelig klar over prisen jeg må betale i ettertid hvis jeg spiser noe kroppen min ikke vil ha. Jeg har gjort den feilen så altfor mange ganger. Utslett, leddsmerter, magevondt, hjernetåke, utmattelse, irritabilitet etc.

For det andre har smakssansen min forandret seg i løpet av årene hvor jeg har lagt om kosten (jepp, det skjer!), så jeg har rett og slett ikke særlig lyst på kaker, sukker etc lenger.

For det tredje var blandingen raffinert sukker og fett (dette er for øvrig en blanding som ikke eksisterer i noen naturlig form) noe som i sin tid var en av triggerne i spiseforstyrrelsen min. Hvis jeg fikk smaken av noe slik i munnen var kjøret i full gang med overspising og oppkast i timevis. Jeg følte meg helt sjanseløs, for trangen ble langt sterkere enn viljen. I ettertid kan jeg se meg selv utenfra som en forsøksmus man ser går bananas på den samme kombinasjonen https://www.aftenposten.no/norge/i/Vbnal/–Sukker-og-fett-gir-nesten-like-sterkt-sug-som-narkotika

Nå var ikke raffinert sukker og fett årsaken til min bulimi, men det er enkelte ting som utfordrer mer enn andre og blir en trigger for øvrige utfordringer.

I jula koser jeg meg med ekstra mange gode middager. 

Det blir gjerne middagsmat til både frokost, middag og kvelds. Jeg koser meg fordi det smaker godt og fordi jeg ikke blir syk av det. Og når jeg i sosiale sammenhenger takker nei til mat koser jeg meg minst like mye som de som spiser. Fordi det er selskapet som gir meg gleden. Det gjør meg heller ingenting at andre spiser av det jeg velger å takke nei til. Jeg er vant til det, og tenker ikke noe over det. Ikke bryr jeg meg med hva andre spiser, og ikke har jeg noe med det heller.

Så hva gjør du, hvis du av enkelte årsaker vil takke nei til mat?

Enten det er for å holde vekta, at du har intoleranser eller at du har andre utfordringer rundt mat som kan trigges. De fleste er mest opptatt av seg selv og sine egne valg. Så det er i grunnen ikke nødvendig å forklare så mye rundt hvorfor du velger som du gjør. Det holder å si nei takk. Og hvis ikke, hva er egentlig det verste som kan skje? At du må forklare hvorfor? Og hvis du må det, vil det egentlig være noen krise? Vil det verste være å måtte forklare kjapt hvorfor eller å ta følgene av noe som kanskje er et dårlig valg for deg på sikt?

Jeg velger å ta bevisste valg som gjør meg godt. Og jeg tar de valgene fordi å velge motsatt vil gjøre meg mer vondt enn godt. Vi er alle forskjellige og har våre individuelle grenser og toleranser for hva som er bra for hver enkelt.

Du har rett til å velge akkurat det som er riktig for deg!

Jeg tror også det er viktig å velge det som gjør oss glade. Om det er en gulrot eller en julekake tror jeg ikke spiller så stor rolle så lenge det finnes en balanse og kroppen din tåler det. Det finnes «kjernesunne» dypt ulykkelige mennesker, på lik linje som det finnes usunne og ekstremt lykkelige mennesker.

Så hva er egentlig sunt, og hva er et godt valg?

Jeg går for gleden. Og siden en syk kropp ikke er glede for meg, velger jeg mat med omhu. Andre som har større toleranse på enkelte matvarer og kanskje ikke reagerer på noe som helst, kan med god samvittighet ta seg både en og fire julekaker med verdens beste samvittighet. Ikke finnes det noe mer bortkastet heller, enn å få dårlig samvittighet etter å ha spist noe man tenker at man kanskje ikke burde spist. Gjort er gjort og spist er spist som det heter.

Hvis man først skal ta et litt «dårligere» valg, så nyt det i alle fall mens det varer. Ikke gjør det til et samvittighetskval i tillegg.

Og så kan du jo heller spørre deg selv neste gang du står ovenfor et matvalg av en eller annen sort: Veier fordelene med dette valget opp for ulempene? Hva vil dette valget gjøre for meg? Både nå og i morgen.

God jul & godt nyttår!

🙂